Leksjon 7: Historiens tapte dag
Visste du at det finnes en veldig viktig dag i Bibelen som nesten alle har glemt? Det er forbløffende at bare noen få mennesker er klar over den, fordi det er en av de viktigste dagene i hele menneskehetens historie! Det er ikke bare en dag i fortiden, men den har også betydning for oss nå og i fremtiden. Dessuten kan det som skjer på denne forsømte dagen ha en positiv effekt på livet ditt. Vil du vite flere fantastiske fakta om denne tapte dagen i historien? Les da nøye gjennom denne studieveiledningen.
1. På hvilken dag pleide Jesus å tilbe?
«Og han kom til Nasaret, hvor han var oppvokst, og som han pleide, gikk han inn i synagogen på sabbaten og reiste seg for å lese.» Lukas 4:16.
Svar: Jesu vane var å tilbe på sabbaten.
2. Men hvilken dag i historien har gått tapt?
«Den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud» (2. Mosebok 20:10).
«Tidlig om morgenen, på den første dagen i uken, kom de til graven like etter at solen hadde stått opp» (Markus 16:1, 2).
Svar: Litt detektivarbeid er nødvendig for å svare på dette spørsmålet. Mange tror at sabbaten er den første dagen i uken, søndag, men Bibelen sier faktisk at sabbaten er dagen som kommer rett før den første dagen i uken. Ifølge Skriften er sabbaten den syvende dagen i uken, det vil si lørdag.
3. Hvor kom sabbaten fra?
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. På den sjuende dagen fullførte Gud sitt verk som han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte han fra alt sitt verk som han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den» (1. Mosebok 1:1; 2:2, 3).
Svar: Gud skapte sabbaten ved skapelsen, da han skapte verden. Han hvilte på sabbaten og velsignet og helliget den, det vil si, han satte den til side til hellig bruk.
4. Hva sier Gud om sabbaten i De ti bud?
«Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre alt ditt arbeid, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenerinne eller ditt fe eller din fremmed som bor innenfor dine porter. For i seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2. Mosebok 20:8–11).
«Så ga Herren meg to steintavler, skrevet med Guds finger» (5. Mosebok 9:10).
Svar: I det fjerde av de ti bud sier Gud at vi skal holde sabbaten på den syvende dagen som hans hellige dag. Det ser ut til at Gud visste at folk ville være tilbøyelige til å glemme sabbaten hans, så han begynte dette budet med ordet «husk».
5. Men har ikke De ti bud blitt endret?
2. Mosebok 20:1 sier: Gud talte alle disse ordene og sa [de ti bud følger i vers 2–17]. Gud sa: Jeg vil ikke bryte min pakt, og jeg vil ikke endre det ord som er gått ut av mine lepper (Salme 89:34). Jesus sa: Det er lettere for himmel og jord å forgå enn for én tøddel av loven å falle bort (Lukas 16:17).
Svar: Nei, sannelig! Det er umulig for noen av Guds morallover å endres. Alle de ti budene er fortsatt bindende i dag. Akkurat som de andre ni budene ikke har endret seg, har heller ikke det fjerde budet.
6. Holdt apostlene sabbaten på den sjuende dagen?
Så gikk Paulus inn til dem, slik han pleide, og i tre sabbater resonnerte han med dem ut fra Skriftene (Apg 17:2).
Paulus og følget hans gikk inn i synagogen på sabbaten og satte seg ned (Apg 13:13, 14).
På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, hvor det pleide å bli bønn, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der (Apg 16:13).
[Paulus] resonnerte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere (Apg 18:4).
Svar: Ja. Apostlenes gjerninger gjør det klart at Paulus og den tidlige kirken holdt sabbaten.
7. Tilba også hedningene på den sjuende dagens sabbat?
Gud sa: Velsignet er den mann som holder sabbaten og ikke vanhelliger den. Også de fremmedes barn som slutter seg til Herren – alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den og holder fast ved min pakt – dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og glede dem i mitt bønnens hus. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag (Jesaja 56:2, 6, 7, uthevelse tilføyd).
Apostlene lærte det: Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten. Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord (Apg 13:42, 44, uthevelse tilføyd).
Hver sabbat resonnerte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere (Apg 18:4, utheving tilføyd)
Svar: Apostlene i den tidlige kirken adlød ikke bare Guds sabbatsbefaling, men de lærte også de omvendte hedningene å tilbe på sabbaten.
8. Men ble ikke sabbaten endret til søndag?
Svar: Nei. Det finnes ingen antydning noe sted i Skriften om at Jesus, hans Far eller apostlene noen gang, under noen omstendigheter, endret den hellige syvendedags-sabbaten til noen annen dag. Bibelen lærer faktisk det motsatte. Tenk over bevisene selv:
A. Gud velsignet sabbaten.
«Herren velsignet sabbatsdagen og helliget den» (2. Mosebok 20:11).
«Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den» (1. Mosebok 2:3).
B. Kristus forventet at hans folk fortsatt skulle holde sabbaten i år 70 e.Kr. da Jerusalem ble ødelagt.
Jesus visste godt at Jerusalem ville bli ødelagt av Roma i år 70 e.Kr., og advarte derfor sine etterfølgere på den tiden og sa: «Men be om at deres flukt ikke skjer om vinteren eller på sabbatsdagen.» (Matteus 24:20, utheving tilføyd). Jesus gjorde det klart at hans folk ville holde sabbaten selv 40 år etter hans oppstandelse.
C. Kvinnene som kom for å salve Kristi døde kropp, holdt sabbaten. (Markus 15:37, 42), som nå kalles langfredag.
Jesus døde «dagen før sabbaten» (Markus 15:37, 42), som ofte kalles «langfredag». Kvinnene forberedte krydder og salver for å salve kroppen hans, og deretter «hvilte de på sabbaten etter budet» (Lukas 23:56). Først «da sabbaten var over» (Markus 16:1) kom kvinnene «på den første dagen i uken» (Markus 16:2) for å fortsette sitt triste arbeid. De fant da at Jesus «stod opp tidlig på den første dagen i uken» (vers 9), ofte kalt «påskedag». Merk at sabbaten «etter budet» var dagen før påskedag, som vi nå kaller lørdag.
D. Lukas, forfatteren av Apostlenes gjerninger, refererer ikke til noen endring av tilbedelsesdagen.
Det finnes ingen bibelsk beretning om en endring. I Apostlenes gjerninger sier Lukas at han skrev sitt evangelium (Lukas' bok) om «alle» Jesu læresetninger (Apostlenes gjerninger 1:1–3). Men han skrev aldri om en endring av sabbaten.
Alle i Guds evige rike vil holde sabbaten hellig.
9. Noen sier at sabbaten vil bli holdt på Guds nye jord. Er dette riktig?
«For likesom den nye himmelen og den nye jorden som jeg skaper, skal bli værende for mitt åsyn, sier Herren, slik skal deres etterkommere og deres navn bli værende. Og det skal skje at fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier Herren» (Jesaja 66:22, 23).
Svar: Ja. Bibelen sier at de frelste menneskene i alle tider vil holde sabbaten på den nye jorden.
10. Men er ikke søndag Herrens dag?
«Kall sabbaten en fryd, Herrens hellige dag» (Jesaja 58:13).
«Menneskesønnen er Herre også over sabbaten» (Matteus 12:8).
Svar: Bibelen omtaler Herrens dag i Åpenbaringen 1:10, så Herren har en spesiell dag. Men ingen vers i Skriften refererer til søndag som Herrens dag. Bibelen identifiserer snarere tydelig den syvende dags sabbaten som Herrens dag. Den eneste dagen Herren noen gang har velsignet og gjort krav på som sin egen, er den syvende dags sabbaten.
11. Burde vi ikke holde søndagen hellig til ære for Kristi oppstandelse?
«Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Derfor ble vi begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For dersom vi er blitt forent med ham i likhet med hans død, skal vi også være det i likhet med hans oppstandelse, ettersom vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens legeme skulle bli avskaffet, så vi ikke lenger skal være syndens slaver» (Romerne 6:3–6).
Svar: Nei! Bibelen foreslår aldri å holde søndagen hellig til ære for oppstandelsen eller av noen annen grunn. Vi ærer Kristus ved å adlyde hans direkte bud (Johannes 14:15), ikke ved å erstatte hans evige lov med menneskeskapte tradisjoner.
12. Vel, hvis søndagshelligholdelse ikke står i Bibelen, hvem sin idé var det da?
«Han skal ha til hensikt å forandre tider og lov (Daniel 7:25). Dere har gjort Guds bud ugyldige ved deres tradisjon. Og forgjeves dyrker de meg, idet de lærer lærdommer som er menneskebud» (Matteus 15:6, 9). »Hennes prester har brutt min lov og vanhelliget mine hellige ting. Hennes profeter smurte dem over med uherdet mørtel og sa: «Så sier Herren, Gud!», mens Herren ikke hadde talt»
(Esekiel 22:26, 28).
Svar: Omtrent 300 år etter Jesu oppstandelse, delvis på grunn av hat mot jødene, foreslo villedede menn at Guds hellige dag for tilbedelse skulle endres fra lørdag til søndag. Gud forutså at det ville skje, og det skjedde. Denne feilen ble videreført til vår intetanende generasjon som et faktum. Søndagshelligholdelse er imidlertid en tradisjon for vanlige mennesker og bryter Guds lov, som befaler sabbatshelligholdelse. Bare Gud kan gjøre en dag hellig. Gud velsignet sabbaten, og når Gud velsigner, kan ingen mennesker reversere den (4. Mosebok 23:20).
13. Men er det ikke farlig å tukle med Guds lov?
«Du skal ikke legge noe til det ordet jeg gir deg, og du skal ikke ta noe fra det, så du kan holde Herrens, din Guds bud, som jeg gir deg» (5. Mosebok 4:2). «Hvert ord fra Gud er rent. Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal irettesette deg og du skal bli funnet som en løgner» (Ordspråkene 30:5, 6).
Svar: Gud har forbudt folk å endre loven hans, enten ved å stryke eller legge til. Å tukle med Guds lov er noe av det farligste et menneske kan gjøre, fordi Guds lov er perfekt og er utformet for å beskytte oss mot ondskap.
14. Hvorfor skapte Gud egentlig sabbaten?
A. Skapelsens tegn.
Husk sabbatsdagen og hold den hellig. For i seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den (2. Mosebok 20:8, 11).
B. Tegn på forløsning og helliggjørelse.
Jeg ga dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom dem og meg, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem (Esekiel 20:12).
Svar: Gud ga sabbaten som et dobbelt tegn: (1) Det er et tegn på at Han skapte verden på seks bokstavelige dager, og (2) det er også et tegn på Guds mektige kraft til å forløse og helliggjøre mennesker. Det er en naturlig reaksjon for den kristne å elske den syvende dags sabbaten som Guds dyrebare tegn på skapelse og forløsning (2. Mosebok 31:13, 16, 17; Esekiel 20:20). Det er svært respektløst å tråkke på Guds sabbat. I Jesaja 58:13, 14 sier Gud at alle som ønsker å bli velsignet, må få føttene sine bort fra Hans hellige dag.
15. Hvor viktig er det å holde sabbaten hellig?
«Synd er lovløshet [lovbrudd] » (1. Johannes 3:4).
«Syndens lønn er døden» (Romerne 6:23).
«Den som holder hele loven, men snubler i ett punkt, er skyldig i alt» (Jakob 2:10).
«Kristus led også for oss og etterlot oss et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor» (1. Peter 2:21).
«Han ble opphavsmann til evig frelse for alle som lyder ham» (Hebreerne 5:9).
Svar: Det er et spørsmål om liv og død. Sabbaten er beskyttet og opprettholdt av det fjerde bud i Guds lov. Det er synd å bevisst bryte et av de ti bud. Kristne vil med glede følge Kristi eksempel på å holde sabbatsdagen.
16. Hva synes Gud om religiøse ledere som ignorerer sabbaten?
«Hennes prester har brutt min lov og vanhelliget mine hellige ting; de har ikke gjort forskjell på hellig og uhellig … og de har skjult sine øyne for mine sabbater, slik at jeg blir vanhelliget blant dem. … Derfor har jeg utøst min harme over dem» (Esekiel 22:26, 31).
Svar: Selv om det finnes noen religiøse ledere som holder søndagen hellig fordi de ikke vet bedre, vanhelliger de som bevisst gjør det det Gud har kalt hellig. Ved å skjule øynene sine for Guds sanne sabbat har mange religiøse ledere fått andre til å vanhellige den. Millioner har blitt villedet i denne saken. Jesus irettesatte fariseerne for å late som de elsket Gud, samtidig som de ugyldiggjorde et av de ti bud gjennom sin tradisjon (Markus 7:7–13).
17. Påvirker det virkelig mennesker personlig å holde sabbaten?
«Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud» (Johannes 14:15).
Den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd» (Jakob 4:17).
Salige er de som holder hans bud, så de kan ha rett til livets tre og gå inn gjennom portene i byen» (Åpenbaringen 22:14).
Han [Jesus] sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, og ikke mennesket for sabbaten» (Markus 2:27).
Svar: Ja! Sabbaten er en gave fra Gud, som skapte den for deg som en pause fra verden! Det er naturlig at de som elsker Ham, ønsker å holde Hans sabbatsbud. Kjærlighet uten å holde budene er faktisk ikke kjærlighet i det hele tatt (1. Johannes 2:4). Det er en avgjørelse vi alle må ta, og vi kan ikke unngå den. Den gode nyheten er at det å velge å holde sabbaten vil velsigne deg dypt!
På sabbaten kan du føle deg fri til å slutte – uten skyldfølelse! – med dine vanlige daglige aktiviteter, som arbeid og shopping, og i stedet tilbringe tid med universets Skaper. Å tilbe Gud sammen med andre troende, tilbringe tid med familien, gå turer i naturen, lese åndelig oppløftende materiell, og til og med besøke og oppmuntre de syke er alle gode måter å holde sabbaten hellig på. Etter stresset med seks dagers arbeid har Gud gitt deg sabbatens gave til å hvile fra ditt arbeid og gi din sjel næring. Du kan stole på at Han vet hva som er best for deg!
18. Vil du ære Gud ved å holde hans syvendedagssabbat hellig?
Svar: ________________________________________________________________________
Tankespørsmål
1. Men er ikke sabbaten bare for jødene?
Nei. Jesus sa: Sabbaten ble til for menneskene (Markus 2:27). Den er ikke bare for jødene, men for menneskeheten – alle menn og kvinner overalt. Den jødiske nasjonen eksisterte ikke engang før 2500 år etter at sabbaten ble innstiftet.
2. Er ikke Apostlenes gjerninger 20:7–12 et bevis på at disiplene holdt søndagen hellig?
Ifølge Bibelen begynner hver dag ved solnedgang og slutter ved neste solnedgang (1. Mosebok 1:5, 8, 13, 19, 23, 31; 3. Mosebok 23:32), og den mørke delen av dagen kommer først. Så sabbaten begynner fredag kveld ved solnedgang og slutter lørdag kveld ved solnedgang. Dette møtet som er omtalt i Apostlenes gjerninger 20, ble holdt på den mørke delen av søndagen, eller på det vi nå kaller lørdag kveld. Det var et møte lørdag kveld, og det varte til midnatt. Paulus var på en avskjedsreise og visste at han ikke ville se disse menneskene igjen (vers 25). Ikke rart han forkynte så lenge! (Ingen vanlig ukentlig gudstjeneste ville ha vart hele natten.) Paulus var klar til å dra neste dag (vers 7). Brødsbrytelsen har ingen spesiell betydning her, fordi de brøt brød daglig (Apostlenes gjerninger 2:46). Det er ingen indikasjon i dette avsnittet på at den første dagen er hellig, og heller ikke at disse tidlige kristne anså det slik. Det finnes heller ingen bevis for at sabbaten har blitt endret. (Forresten, dette møtet er sannsynligvis bare nevnt på grunn av mirakelet med å oppvekke Eutykus fra livet etter at han falt i døden.) I Esekiel 46:1 omtaler Gud søndag som en av de seks arbeidsdagene.
3. Snakker ikke 1. Korinterbrev 16:1,2 om søndagsskolekollektiver?
Nei. Det er ingen referanse her til et offentlig gudstjenestemøte. Pengene skulle legges til side privat hjemme. Paulus skrev for å be kirkene i Lilleasia om å hjelpe sine fattige brødre i Jerusalem (Romerne 15:26–28). Disse kristne holdt alle sabbaten hellig, så Paulus foreslo at de søndag morgen, etter at sabbaten var over, skulle legge til side noe for sine trengende brødre, slik at det ville være for hånden når han kom. Det skulle gjøres privat, med andre ord, hjemme. Det er ingen referanse her til søndag som en helligdag.
4. Men har ikke tiden gått tapt og ukedagene endret seg siden Kristi tid?
Nei. Forskere og historikere er enige om at selv om kalenderen har endret seg, har den ukentlige syvdagerssyklusen aldri gjort det. Derfor kan du være sikker på at vår syvende dag er den samme syvende dagen som Jesus holdt hellig!
5. Er ikke Johannes 20:19 beretningen om disiplene som innstiftet søndagsfeiring til ære for oppstandelsen?
Nei. Disiplene trodde ikke på denne tiden at oppstandelsen hadde funnet sted. De hadde samlet seg der av frykt for jødene. Da Jesus viste seg blant dem, irettesatte han dem fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstått (Markus 16:14). Det er ingen antydning om at de regnet søndag som en hellig dag. Bare åtte tekster i Det nye testamente nevner den første dagen i uken, og ingen av dem antyder at den er hellig.
6. Avskaffer ikke Kolosserne 2:14–17 den syvendedags-sabbaten?
Ikke i det hele tatt. Den refererer bare til de årlige, seremonielle sabbatene som var en skygge av ting som skulle komme, og ikke til den syvendedags-sabbaten. Det var syv årlige helligdager, eller festivaler, i det gamle Israel som også ble kalt sabbater (se 3. Mosebok 23). Disse var i tillegg til, eller ved siden av, Herrens sabbater (3. Mosebok 23:38), eller den syvendedags-sabbaten. Hovedbetydningen deres var å forutse, eller peke på, korset og endte ved korset. Guds syvendedags-sabbat ble innstiftet før Adams synd, og kunne derfor ikke forutse noe om befrielse fra synd. Det er derfor Kolosserne 2 differensierer og nevner spesifikt sabbatene som var en skygge.
7. Er ikke dagen vi holder oss til en personlig meningssak ifølge Romerne 14:5?
Legg merke til at hele kapittelet handler om å dømme hverandre (vers 4, 10, 13) for tvilsomme ting (vers 1). Problemet her handler ikke om den syvende dags sabbaten, som er en del av moralloven, men om andre religiøse dager. Jødiske kristne dømte hedningkristne for ikke å overholde dem. Paulus sier ganske enkelt: Døm ikke hverandre. Den seremonielle loven er ikke lenger bindende.
Contact
📌Location:
Muskogee, OK USA
📧 Email:
team@bibleprophecymadeeasy.org
