Leksjon 17:
Gud tegnet planene
Du vet sikkert at Gud ga Moses de ti bud på toppen av Sinai-fjellet. Men visste du også at Herren samtidig ga Moses tegninger for en av de mest mystiske strukturene som noen gang er bygget? Den kalles helligdommen, et unikt tempel som representerte Guds bolig blant sitt folk. Dens overordnede design og tjenester viste denne nasjonen av frigjorte slaver et tredimensjonalt panorama av frelsesplanen. Et nøye blikk på helligdommens hemmeligheter vil styrke og forbedre din forståelse av hvordan Jesus frelser de fortapte og leder kirken. Helligdommen er også en nøkkel til å forstå flere fantastiske profetier. Et spennende eventyr venter deg når denne studieveiledningen utforsker helligdommen og dens skjulte betydninger!
1. Hva ba Gud Moses om å bygge?
«La dem gjøre et helligdom for meg, så jeg kan bo blant dem.» (2. Mosebok 25:8).
Svar: Herren ba Moses bygge et helligdom, en spesiell bygning som skulle tjene som et boligsted for himmelens Gud.
En kort beskrivelse av helligdommen
Det opprinnelige helligdommen var en elegant teltlignende struktur (4,5 x 13,2 meter – basert på en 45-tommers alen) hvor Guds nærvær bodde og spesielle tjenester ble utført. Veggene var laget av oppreiste treplanker satt i sølvfotstykker og kledd med gull (2. Mosebok 26:15–19, 29). Taket var laget av fire tepper: lin, geitehår, værskinn og grevlingskinn (2. Mosebok 26:1, 7–14). Det hadde to rom: Det hellige og Det aller helligste. Et tykt, tungt forheng (forheng) skilte rommene. Forgården – området rundt helligdommen – var 21,5 x 45 meter (2. Mosebok 27:18). Den var inngjerdet med fint linduk støttet av 60 messingsøyler (2. Mosebok 27:9–16).
Det opprinnelige helligdommen var en elegant teltlignende struktur (4,5 x 13,2 meter – basert på en 45-tommers alen) hvor Guds nærvær bodde og spesielle tjenester ble utført. Veggene var laget av oppreiste treplanker satt i sølvfotstykker og kledd med gull (2. Mosebok 26:15–19, 29). Taket var laget av fire tepper: lin, geitehår, værskinn og grevlingskinn (2. Mosebok 26:1, 7–14). Det hadde to rom: Det hellige og Det aller helligste. Et tykt, tungt forheng (forheng) skilte rommene. Forgården – området rundt helligdommen – var 21,5 x 45 meter (2. Mosebok 27:18). Den var inngjerdet med fint linduk støttet av 60 messingsøyler (2. Mosebok 27:9–16).
2. Hva forventet Gud at hans folk skulle lære fra helligdommen?
«Din vei, Gud, er i helligdommen; hvem er en Gud så stor som vår Gud?» (Salme 77:13).
Svar: Guds vei, frelsesplanen, åpenbares i den jordiske helligdommen. Bibelen lærer at alt i helligdommen – boligen, møblene og tjenestene – er symboler på noe Jesus gjorde for å frelse oss. Dette betyr at vi fullt ut kan forstå frelsesplanen når vi fullt ut forstår symbolikken knyttet til helligdommen. Dermed kan ikke viktigheten av denne studieveiledningen overvurderes.
3. Fra hvilken kilde fikk Moses tegningene til helligdommen? Hva var bygningen en kopi av?
Dette er hovedpoenget i det vi sier: Vi har en slik yppersteprest, som sitter på høyre side av Majestetens trone i himmelen, en tjener for helligdommen og for det sanne tabernaklet, som Herren reiste, og ikke et menneske. … Det er prester … som tjener som et bilde og en skygge av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle reise tabernaklet. For han sa: ‘Se til at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet’ (Hebreerne 8:1, 2, 4, 5).
Svar: Gud selv ga Moses byggespesifikasjonene for helligdommen. Bygningen var en kopi av den opprinnelige helligdommen i himmelen.
4. Hvilke møbler var det på gårdsplassen?
Svar:
Svar A. Brennofferalteret, hvor dyr ble ofret, lå rett innenfor inngangen (2. Mosebok 27:1–8). Dette alteret representerer Kristi kors. Dyret representerer Jesus, det ultimate offeret (Johannes 1:29).
Svar B. Vaskekaret, som var plassert mellom alteret og inngangen til helligdommen, var et stort vaskefat laget av messing. Her vasket prestene hender og føtter før de ofret eller gikk inn i helligdommen (2. Mosebok 30:17–21; 38:8). Vannet representerer renselse fra synd og den nye fødselen (Titus 3:5).
5. Hvilke møbler var det i det hellige stedet?
Svar:
A. Skuebrødsbordet (2. Mosebok 25:23–30) representerer Jesus, det levende brødet (Johannes 6:51).
B. Lysestaken med syv armer (2. Mosebok 25:31–40) representerer også Jesus, verdens lys (Johannes 9:5; 1:9). Oljen representerer Den hellige ånd (Sakarja 4:1–6; Johannes' åpenbaring 4:5).
C. Røkelsesalteret (2. Mosebok 30:7, 8) representerer Guds folks bønner (Åpenbaringen 5:8).
6. Hvilke møbler var i Det aller helligste?
Svar: Paktens ark, det eneste møbelet i Det aller helligste (2. Mosebok 25:10–22), var en kiste av akasietre kledd med gull. Oppå kisten var det to engler laget av massivt gull. Mellom disse to englene var nådestolen (2. Mosebok 25:17–22), hvor Guds nærvær bodde. Dette symboliserte Guds trone i himmelen, som også er plassert mellom to engler (Salme 80:1).
7. Hva var inni arken?
Svar: De ti bud, som Gud skrev på steintavler, og som hans folk alltid vil adlyde (Åpenbaringen 14:12), var inne i arken (5. Mosebok 10:4, 5). Men nådestolen var over dem, noe som betyr at så lenge Guds folk bekjente og forlot synd (Ordspråkene 28:13), ville de få barmhjertighet gjennom blodet som ble stenket på nådestolen av presten (3. Mosebok 16:15, 16). Dyrets blod representerte Jesu blod som ville bli utgytt for å gi oss tilgivelse for synd (Matteus 26:28; Hebreerne 9:22).
8. Hvorfor måtte dyr ofres i gudstjenestene i helligdommen?
«Etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ikke tilgivelse.» (Hebreerne 9:22). «Dette er mitt blod, paktens blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matteus 26:28).
Svar: Dyreofringen var nødvendig for å hjelpe folk å forstå at uten utgytelsen av Jesu blod kunne syndene deres aldri bli tilgitt. Den stygge, sjokkerende sannheten er at lønnen for synd er evig død (Romerne 6:23). Siden vi alle har syndet, har vi alle fortjent døden. Da Adam og Eva syndet, ville de ha dødd med en gang, bortsett fra Jesus, som trådte frem og tilbød seg å gi sitt perfekte liv som et offer for å betale dødsstraffen for alle mennesker (Johannes 3:16; Åpenbaringen 13:8). Etter synden krevde Gud at synderen skulle bringe et dyreoffer (1. Mosebok 4:3–7). Synderen skulle drepe dyret med sin egen hånd (3. Mosebok 1:4, 5). Det var blodig og sjokkerende, og det imponerte synderen uutslettelig med den høytidelige virkeligheten av syndens forferdelige konsekvenser (evig død) og det desperate behovet for en frelser og stedfortreder. Uten en frelser har ingen noe håp om frelse. Offersystemet lærte, gjennom symbolet på det slaktede dyret, at Gud ville gi sin egen Sønn for å dø for deres synder (1. Korinterbrev 15:3). Jesus ville ikke bare bli deres frelser, men også deres stedfortreder (Hebreerne 9:28). Da døperen Johannes møtte Jesus, sa han: «Se, der er Guds lam som bærer verdens synd» (Johannes 1:29). I Det gamle testamentet så folk frem til korset for frelse. Vi ser tilbake til Golgata for frelse. Det finnes ingen annen kilde til frelse (Apg 4:12).
9. Hvordan ble dyr ofret i helligdomstjenestene, og hva var betydningen av det?
Han skal legge hånden sin på brennofferets hode, og det skal bli godtatt av ham og gjøre soning for ham. … Han skal slakte det på nordsiden av alteret (3. Mosebok 1:4, 11).
Svar: Da en synder brakte et offerdyr til døren til gårdsplassen, ga en prest ham en kniv og et fat. Synderen la hendene på dyrets hode og bekjente sine synder. Dette symboliserte overføringen av synd fra synderen til dyret. På det tidspunktet ble synderen ansett som uskyldig og dyret skyldig. Siden dyret nå symbolsk var skyldig, måtte det betale syndens lønn – døden. Ved å slakte dyret med sin egen hånd ble synderen dermed grafisk lært at synd forårsaket det uskyldige dyrets død, og at hans synd ville forårsake den uskyldige Messias' død.
10. Hva gjorde presten med blodet da et offerdyr ble ofret for hele menigheten? Hva symboliserer dette?
«Den salvede presten skal bringe noe av oksens blod til sammenkomstens telt. Så skal presten dyppe fingeren i blodet og stenke det sju ganger for Herrens åsyn, foran forhenget. » (3. Mosebok 4:16, 17).
Svar: Da et offer ble ofret for hele menighetens synder, ble blodet tatt av presten, som representerte Jesus (Hebreerne 3:1), inn i helligdommen og stenket foran forhenget som skilte de to rommene. Guds nærvær dvelte på den andre siden av forhenget. Dermed ble folkets synder fjernet og symbolsk overført til helligdommen. Denne prestens blodstjeneste varslet Jesu nåværende tjeneste for oss i himmelen. Etter at Jesus døde på korset som et offer for synd, oppsto han og dro til himmelen som vår prest for å tjene sitt blod i det himmelske helligdommen (Hebreerne 9:11, 12). Blodet som ble servert av den jordiske presten representerer Jesus som anvender sitt blod på vår syndeliste i helligdommen ovenfra, og viser at de blir tilgitt når vi bekjenner dem i hans navn (1. Johannes 1:9).
Som vårt offer gir Jesus oss et fullstendig forvandlet liv med alle synder tilgitt.
11. Basert på helligdomstjenestene, i hvilke to hovedroller tjener Jesus sitt folk? Hvilke fantastiske fordeler får vi av hans kjærlige tjeneste?
Kristus, vårt påskelam, ble ofret for oss (1. Korinterbrev 5,7). Ettersom vi da har en stor Yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen. For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men som er blitt fristet i alle punkter i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor frimodig komme frem til nådens trone, for at vi kan finne miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid (Hebreerne 4,14–16).
Svar: Jesus tjener som offer for våre synder og som vår himmelske yppersteprest. Jesu død som vårt offerlam og stedfortreder, og hans kontinuerlige, mektige tjeneste som vår himmelske prest, utfører to utrolige mirakler for oss:
A. En fullstendig livsforandring kalt den nye fødsel, med alle fortidens synder tilgitt (Johannes 3:3–6; Romerne 3:25).
B. Kraft til å leve rett i nåtiden og fremtiden (Titus 2:14; Filipperne 2:13).
Disse to miraklene gjør en person rettferdig, noe som betyr at det eksisterer et rett forhold mellom personen og Gud. Det er ingen mulig måte for en person å bli rettferdig på gjennom gjerninger (sin egen innsats) fordi rettferdighet krever mirakler som bare Jesus kan utføre (Apg 4:12). En person blir rettferdig ved å stole på at Frelseren vil gjøre for ham det han ikke kan gjøre for seg selv. Dette er hva som menes med det bibelske begrepet «rettferdighet av tro». Vi ber Jesus om å bli hersker over våre liv og stoler på at han vil utføre de nødvendige miraklene når vi samarbeider fullt ut med ham. Denne rettferdigheten, som mirakuløst oppnås for oss og i oss av Kristus, er den eneste sanne rettferdigheten som finnes. Enhver annen form er en forfalskning.
12. Hvilke seks løfter gir Bibelen om rettferdigheten som tilbys oss gjennom Jesus?
Svar: A. Han vil dekke over våre tidligere synder og regne oss som skyldfrie (Jesaja 44:22; 1. Johannes 1:9).
B. Vi ble skapt i Guds bilde i begynnelsen (1. Mosebok 1:26, 27). Jesus lover å gjenopprette oss til Guds bilde (Romerne 8:29).
C. Jesus gir oss ønsket om å leve rettferdig og gir oss deretter sin kraft til å faktisk oppnå det (Filipperne 2:13).
D. Jesus vil, ved sin mirakelkraft, få oss til å lykkelig bare gjøre de tingene som behager Gud (Hebreerne 13:20, 21; Johannes 15:11).
E. Han fjerner dødsdommen fra oss ved å gi oss æren for sitt syndfrie liv og sonende død (2. Korinterbrev 5:21).
F. Jesus påtar seg ansvaret for å holde oss trofaste inntil han kommer tilbake for å ta oss til himmelen (Filipperne 1:6; Judas 1:24).
Jesus er klar til å oppfylle alle disse strålende løftene i ditt liv! Er du klar?
13. Har en person noen rolle å spille i å bli rettferdig ved tro?
«Ikke alle som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men bare den som gjør min himmelske Fars vilje.» (Matteus 7:21)
Svar: Ja. Jesus sa at vi måtte gjøre hans Fars vilje. I Det gamle testamente fortsatte en person som virkelig hadde blitt omvendt å bringe lam for å ofre, noe som indikerte sin sorg over synd og sitt helhjertede ønske om å la Herren lede i livet sitt. I dag, selv om vi ikke kan utføre de miraklene som trengs for å bli rettferdige, må vi daglig fornye vår tillit til Jesus (1. Korinterbrev 15:31), og invitere ham til å lede livene våre slik at disse miraklene kan finne sted. Vi må være villige til å være lydige og følge der Jesus leder (Johannes 12:26; Jesaja 1:18–20). Vår syndige natur får oss til å ville få det vi vil (Jesaja 53:6) og dermed gjøre opprør mot Herren, akkurat som Satan gjorde i begynnelsen (Jesaja 14:12–14). Å la Jesus styre livene våre er noen ganger like vanskelig som å få et øye revet ut eller en arm revet av (Matteus 5:29, 30), fordi synd er avhengighetsskapende og bare kan overvinnes av Guds mirakuløse kraft (Markus 10:27). Mange tror at Jesus vil ta alle som bare bekjenner seg til frelse, til himmelen, uavhengig av deres oppførsel. Men dette er ikke slik. Det er et bedrag. En kristen må følge Jesu eksempel (1. Peter 2:21). Jesu mektige blod kan oppnå dette for oss (Hebreerne 13:12), men bare hvis vi gir Jesus full kontroll over livene våre og følger dit han leder – selv når veien noen ganger kan være tøff (Matteus 7:13, 14, 21).
14. Hva var soningsdagen?
Svar:
Svar A. En gang i året, på soningsdagen, fant en høytidelig domsdag sted i Israel (3. Mosebok 23:27). Alle skulle bekjenne enhver synd. De som nektet, ble samme dag utstøtt for alltid fra Israels leir (3. Mosebok 23:29).
Svar B. To geiter ble valgt: Den ene, Herrens geit, den andre, syndebukken, som representerte Satan (3. Mosebok 16:8). Herrens geit ble slaktet og ofret for folkets synder (3. Mosebok 16:9). Men på denne dagen ble blodet tatt inn i Det aller helligste og stenket på og foran nådestolen (3. Mosebok 16:14). Først på denne spesielle dommedagen gikk ypperstepresten inn i Det aller helligste for å møte Gud ved nådestolen.
Det stenkede blodet (som representerte Jesu offer) ble akseptert av Gud, og folkets bekjente synder ble overført fra helligdommen til ypperstepresten. Han overførte deretter disse bekjente syndene til syndebukken, som ble ført ut i ødemarken (3. Mosebok 16:16, 20-22). På denne måten ble helligdommen renset for folkets synder, som hadde blitt overført dit av blodet som ble stenket foran forhenget, og som hadde samlet seg i et år.
15. Symboliserte eller varslet soningsdagen en del av Guds store frelsesplan, slik de andre fasettene av den jordiske helligdommen og dens tjenester gjorde?
«Det var nødvendig at avbildningene av tingene i himmelen skulle renses med disse, men de himmelske ting selv med bedre ofre enn disse» (Hebreerne 9:23).
Svar: Ja. Gudstjenestene den dagen pekte på at den virkelige Ypperstepresten ville utslette synden i den himmelske helligdommen. Gjennom sitt utgytte blod, som ble brukt på de som var skrevet i livets bok, ville Kristus bekrefte sitt folks beslutninger om å tjene ham evig. Denne spesielle dommedagen, i likhet med Israels Yom Kippur, varslet den endelige soningen som skulle gjøres for planeten Jorden. Fra det årlige symbolet på den gamle soningsdagen er hele menneskeheten forsikret om at vår trofaste Yppersteprest, Jesus, fortsatt er mellommann i himmelen for sitt folk og står klar til å utslette syndene til alle som utøver tro på hans utgytte blod. Den endelige soningen fører til den endelige dommen, som avgjør syndspørsmålet i hvert enkelt individs liv, noe som resulterer i enten liv eller død.
Viktige hendelser
I de neste to studieveiledningene vil du oppdage at symbolikken til den jordiske helligdommen og spesielt soningsdagen varslet viktige hendelser i endetiden, som Gud vil bringe til å skje fra den himmelske helligdommen.
Dato for dommen
I den neste studieveiledningen skal vi undersøke en viktig bibelprofeti der Gud setter en dato for når den himmelske dommen skal begynne. Spennende!
16. Er du villig til å akseptere sannhet som kan være ny for deg, slik Gud åpenbarer den?
Svare: ______________________________________________________________________________________________
Contact
📌Location:
Muskogee, OK USA
📧 Email:
team@bibleprophecymadeeasy.org
